Stoltenberg og hans dårlige klimakompiser.

I februar 2010 utnevnte FN en «High-Level Advisory Group of the UN Secretary-General on Climate Change Financing» med det formål å finne nye metoder for å skaffe til veie 100 milliarder dollar i året til klimatiltak.  Vår alles Jens Stoltenberg og Etiopias Diktator Meles Zenawi ble satt til å lede gruppen. Gruppen består foruten de to lederne, av 19 personer:

Her er den komplette listen:

Heads of State and Government
Meles Zenawi , Prime Minister of the Federal Democratic Republic of Ethiopia (Co-Chair)
Jens Stoltenberg, Prime Minister of Norway (Co-Chair)
Bharrat Jagdeo, President of the Republic of Guyana

(Gordon Brown gikk ut av gruppen ved hans fratreden som Statsminister).

Other members: (in alphabetical order)
Ambassador Pedro Luiz Carneiro de Mendonça, Under-Secretary General for Economic and Technological Affairs, Ministry of External Relations, Federal Republic of Brazil
Soumaïla Cissé, President, Commission of the West African Monetary Union
Ernesto Cordero Arroyo, Minister of Finance, Mexico
Chris Huhne, Secretary of State for Energy and Climate Change, United Kingdom
Sri Mulyani Indrawati, Managing Director, World Bank Group
Donald Kaberuka, President, African Development Bank
Caio Koch-Weser, Vice-Chairman, Deutsche Bank Group
Christine Lagarde, Minister of the Economy, Industry and Employment, France
Trevor Manuel, Minister in the Presidency for National Planning, Republic of South Africa
Bob McMullan, Member of Parliament and Parliamentary Secretary for International Development Assistance, Australia
Mutsuyoshi Nishimura, Special Advisor to the Cabinet Office, Japan
Supachai Panitchpakdi, Secretary-General of the United Nations Conference on Trade & Development (UNCTAD)
Tharman Shanmugaratnam, Minister for Finance, Republic of Singapore
Lawrence H. Summers, Director of the National Economic Council and Assistant to the President for Economic Policy, United States of America
Montek Singh Ahluwalia, Deputy Chairman, Planning Commission, Republic of India
George Soros, Chairman, Soros Fund Management
Nicholas Stern, Professor of Economics and Government, London School of Economics
Zhu Guangyao, Vice-Minister, Ministry of Finance, People’s Republic of China

La oss se litt nærmere på noen av medlemmene i denne gruppen:

Først Stoltenbergs partner som leder av Høynivågruppen:
Meles Zenawi – Diktator i Etiopia.

Zenawi står bak systematisk undertrykking og forfølgelse av minoriteter, storskala fengsling av minoriteter, krigsforbrytelser, storskala brudd på menneskerettighetene, korrupsjon og alle tenkelige brudd på demokratiske spilleregler. Dette er veldokumentert av blant annet Transparency International og Human Rights Watch gjennom mange år.
George Soros – Internasjonal finansfyrste.

Som vi alle kjenner. Verdens 35. rikeste person med en formue på over 80 milliarder i følge Forbes i 2010.
Mannen som egenhendig tvang det Engelske Pund i kne i 1992, og tok en fortjeneste på 10 milliarder, og påførte det Britiske samfunnet et tap på over 35 milliarder i prosessen.
Han var med sine valutaspekulasjoner en sterk bidragsyter til valutakrisen i Asia i 1997, hvor millioner av mennesker mistet sine sparepenger, millioner mistet jobbene sine, mens Soros igjen tjente hundrevis av millioner.
Han er dømt og straffet for innsidehandel i Frankrike.
Soros har siden trappet ned forretningene, lagt ned fondet sitt og konsentrerer seg nå mer om sine «filantropiske» interesser. Han donerer hundrevis av millioner hvert år til sine politiske prosjekter hvor internasjonalisering og globalisering er de røde trådene.
Bharrat Jagdeo – President i Guyana

Guyana er et lite land med 750 000 innbyggere, omtrent som Oslo, som er lovet 1,5 milliarder kroner fra Norge for bevaring av sin egen regnskog, under visse (ukjente og diffuse) forutsetninger stipulert av Norske myndigheter.
Presidenten har gjentatte ganger vært utsatt for beskyldninger om korrupsjon:

THE LEGACY OF PRESIDENT JAGDEO: UNFETTERED CORRUPTION

http://www.redd-monitor.org/2010/02/05/president-jagdeo-avoids-answering-the-bbcs-questions-about-corruption/
Soumaïla Cissé – Mali. President for Kommisjonen for Den Vestafrikanske pengeunion.

Han har vært del av regjeringspartiet i Malis indre sirkel i årevis, en administrasjon hvor, i følge en FN-studie om korrupsjon i Mali over en tiårsperiode, korrupsjonen beskrives som «systematisk og ødeleggende». Samtidig har regjeringspartiet fjernet lovgivning som ga strenge straffer for økonomisk kriminalitet. Regjeringspartiet hevdes i samme rapport å kjøpe seg politisk støtte og stemmer gjennom å dele ut posisjoner og offentlige kontrakter. Cissé selv stilte som presidentkandidat i 2002, men tapte. I løpet av valgkampen ble han flere ganger beskyldt for å kjøpe stemmer.
Chris Huhne – UK. Secretary of State for Energy and Climate Change

Var delaktig i skandalen omkring britiske politikeres misbruk av offentlige kompensasjonsordninger. Huhne hadde krevd at skattebetalerne skulle betale blant annet følgende utgifter: dagligvarer, piasavakost, buksepresse, maling av havegjerde og stoler. Han leverte kvitteringer helt ned til 10 kroner for «kontorutstyr».
Dette kan ikke kalles korrupsjon, men det viser uansett en lettvint omgang med offentlige midler og en ikke ubetydelig vilje til å skaffe seg fordeler på bekostning av fellesskapet.
Selv det som for enhver rasjonell person må betrakte som småpenger vegrer han seg for å betale av egen lomme, og lemper over på den øvrige skattebetalende befolkning. Skam.
Lawrence H. Summers – Wall Street Mastermind

Nær venn og mentor for Andrei Shleifer som var en sentral rådgiver for Russland i prosessen med overgang til markedsøkonomi. Shleifer benyttet sjansen til å bruke sin innsideinformasjon til å kjøpe russiske aksjer og berike seg selv. Summers støttet sin venn og sørget for at han fikk beholde sin stilling hos Harvard til tross for at Shleifer måtte betale over 100 millioner etter et søksmål fra Amerikanske myndigheter.
Summers har utmerket seg som en ekstrem frimarkedstilhenger og motstander av alle former for reguleringer og byråkratisk kontroll i alt sitt virke, og som Wall Streets mann både i Verdensbanken og som rådgiver for den Amerikanske Administrasjonen.
Som president for Harvard gamblet Summers bort 7 milliarder kroner av universitetets penger på halsbrekkende investeringer i finansmarkedene, hvorpå han fikk sparken med en passelig fallskjerm.
I 1991, da Summers arbeidet for Verdensbanken, kom han med følgende uttalelse i et internt notat:
«Den økonomiske logikken i å dumpe miljøskadelig avfall i de land med lavest inntekt er uslåelig, og dette burde vi alle innse…..jeg har alltid ment at underbefolkede land i Afrika er voldsomt underforurensede.»
Og i et intervju fra 1991:
«Det er ingen begrensning i jordas bæreevne i overskuelig fremtid. Det er ingen risiko for noen apokalypse på grunn av global oppvarming, eller av andre årsaker. Ideen om at vi skal begrense veksten på grunn av en slags naturgitt barriere er grunnleggende feil, en feil som, om den noensinne får innflytelse, vil ha kolossale sosiale omkostninger.»
Selv om mange av oss til en viss grad deler hans (ihvertfall daværende) syn på global oppvarming, så er hans tilstedeværelse i et såkalt «klimafond» uansett både interessant og foruroligende.
Muligens er ikke beskrivelsen fra en av hans kolleger fra Harvard alt for langt unna sannheten: «Larry Summers er et prinsippløst maktmenneske».

Om vi ser på sammensetningen av denne FN-gruppen, så er det et par ting som er tydelige:
– Stoltenbergs «samarbeidsland» i klimaspørsmål figurerer sterkt: Indonesia, Guyana, Brasil og Mexico har alle vært gjenstand for «grooming» fra Stoltenberg. Med lovnader om økonomiske overføringer har de alle latt seg overtale til å stige ombord i Stoltenbergs visjon om regnskogfond og markeder for utslipp/lagring av CO2.
– Wall Street/Verdensbanken/IMF (som er tre sider av samme sak) er også sterkt representert gjennom typiske Wall Street tungvektere som:
– Larry Summers, tidligere sjefsøkonom hos Verdensbanken
– Christine Legarde, Nåværende sjef for IMF
– Caio Koch-Weser, Tidligere visepresident i Verdensbanken
– Montek Singh Ahluwalia, tidligere direktør for internkontroll, IMF
– Zhu Guangyao, tidligere medlem i eksekutivkomiteen i Verdensbanken.
Vi ser altså en todeling:
1. Land som mener de vil tjene på et globalt klimafond (kunder).
2. Land/personer som vil tjene økonomisk/politisk på å finansiere/administrere et slikt fond eller en slik global Klimabank.

Gruppen avleverte sin Final Report i November 2010, som for det meste består av klassiske sosialøkonomisk skatte/avgiftsteori, og med den ikke overraskende konklusjonen at det er fullt mulig å skaffe til veie 100 milliarder dollar i året til klimatiltak.

Så får vi følge med å se hva neste skritt blir i denne saken.

Gribbene har ihvertfall begynt å posisjonere seg allerede..