Skip to content

CO2s rolle reduseres.

mai 27, 2013

CO2

I hvilken grad reagerer jordklodens gjennomsnittstemperatur på utslipp av CO2?

Dette er kanskje det viktigste spørsmålet innen klimavitenskapen. Det er det ene spørsmålet som kan gi oss svaret på om menneskeskapte utslipp av CO2 på sikt vil bli problematisk eller ikke.

Dessverre er dette spørsmålet kanskje også det mest kompliserte spørsmålet av alle innen klimavitenskapen. Det tilsynelatende enkle spørsmålet inneholder omtrent alle variabler vi kjenner til i det kaotiske klimasystemet. Pluss en god del som vi fortsatt ikke kjenner til. For ikke å snakke om de vi fortsatt ikke vet at vi ikke kjenner til…

FNs Klimapanel har fått i oppgave av det internasjonale samfunnet å sammenfatte kunnskapen innenfor klimavitenskapen og presentere denne for våre beslutningstakere, slik at konkrete beslutninger kan fattes. FNs Klimapanel har forholdt seg til dette viktige spørsmålet om klimafølsomhet gjennom en del ulike betraktninger, oppveiinger og avveiinger:

For det første har vi klimamodellene. FNs klimapanel har tradisjonelt hatt stor tro på klimamodeller og kommer dermed med følgende påstand, og jeg parafraserer: «den moderne oppvarmingen kan ikke forklares av vitenskapen uten at menneskeskapt CO2 er hovedårsak til oppvarmingen.»

Man har altså ikke fullgode alternative forklaringer, så da legger man hovedbyrden på den eneste årsaken man tror kan ha forårsaket den, nemlig menneskeskapt CO2, som ihvertfall ser ut til å ha en viss korrellasjon med temperaturutviklingen de siste hundre år.

Det minner litt om et tradisjonelt gudsbevis: I mangel på kunnskap om hvilke andre prosesser som kan ha skapt jorda, alle dyrene og menneskene, så må det være Gud. Vi kjenner jo han.

Men nå er vi heldigvis i ferd med å få mer kunnskap om jordklodens klimasystem, og i likhet med gudsbeviset, så reduseres CO2 sin rolle gradvis jo mer kunnskap vi tilegner oss om alternative forklaringsvariabler.

FNs Klimapanel har holdt på et anslag om 3 graders global oppvarming per dobling av CO2, og dette til tross for at det har vært vidt ulike anslag fra ulike forskningsmiljøer. Enkelte har hevdet ned i 1 grad per dobling av CO2, mens andre har vært helt oppe i 7 grader.

Klimapanelet har tatt en titt på denne mildt sagt sprikende forskningen, foretatt en håndsopprekning, stukket fingeren i været og falt ned på 3 grader per dobling av CO2 i atmosfæren som det beste estimatet. Ikke fordi de enkelte studiene har vært spesielt overbevisende, men fordi en måtte produsere et slags estimat for å presentere i rapportene, og 3 grader var vel omtrent passelig og sånn midt i laget.

Vitenskap per håndsopptrekning, altså, på et fagfelt som åpenbart er i villrede. Er gjennomsnittet av 10 ville gjetninger nødvendigvis en sannhet? Selvfølgelig ikke. Men Klimapanelet har en oppgave: å formidle en slags hovedkonklusjon fra klimaforskningen for å informere våre politikere om hvordan de bør forholde seg til klimaspørsmålet. Og da må det produseres og presenteres et noenlunde konkret resultat, uansett hvor famlende forskningen i seg selv måtte være på de ulike fagfeltene. I tillegg må man argumentere såpass sterkt for dette resultatet at det kan benyttes praktisk politikk. For mye tvil og usikkerhet, så er det jo ubrukelig.

Resultatet er bastante konklusjoner basert på spinkelt grunnlag. Altså 3 graders oppvarming per dobling av CO2, men som en kan lese av Klimapanelets siste rapport, om en leser mer enn den såkalte «summary for Policymakers» og om en leser godt: det kan bli mye mindre og det kan bli mye mer.

Alt fra null problem til en katastrofe.

Man har altså vært i villrede.

Men dette har begynt å endre seg i løpet av de siste par årene. Man har stadig fått en bedre forståelse for de naturlige variasjonene i klimasystemet og man har fått bedre metoder for å beregne klimafølsomhet. Dette har ført til stadig lavere anslag for klimafølsomhet i forhold til CO2.

I figuren under har vi Klimapanelets anslag øverst, hvor den loddrette streken betegner det mest sannsynlige estimat, mens senere anslag presenteres nedenfor. Legg merke til at Klimapanelets anslag er langt høyere enn samtlige andre (og senere) anslag:

lukewarm_2102_fig3

I tillegg har det i  ettertid kommet flere nyere anslag som går i samme retning, to av disse faktisk med norsk medvirkning, først en studie fra CLIMSENS som konkluderte med 1.9 grader for en dobling av CO2 i atmosfæren og deretter en studie fra  18 anerkjente klimaforskere med medvirkning fra norske Cicero, som kom til 2 graders oppvarming per dobling av CO2 som sitt mest sannsynlige estimat.

Vi ser altså en trend hvor CO2 sin rolle i forhold til jordklodens oppvarming er i ferd med å reduseres i forhold til tidligere estimater. Dette vil naturligvis også få konsekvenser for projeksjoner for  issmelting, havstigning og ulike andre mulige konsekvenser av en en eventuell menneskeskapt global oppvarming.

From → Uncategorized

One Comment
  1. Ultima_Thule permalink

    Modelleringseksperten professor Christopher Essex har laget en humoristisk presentasjon: Leading Expert Modeler Tells Why Climate Models Hardly Better Than Hocus Pocus: “Welcome To Wonderland”!, NoTricksZone

    «In climate research and modelling, we should recognize that we are dealing with a coupled non-linear chaotic system, and therefore that long-term prediction of future climate states is not possible (min uthevelse) – The Intergovernmental Panel on Climate Chang (IPCC), third Assessment Report (2001), Section 14.2.2.2, page 774.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: