Skip to content

2012: Nok et godt år for Lukewarmers

februar 11, 2013

Jeg oversetter en utmerket artikkel skrevet av klimaforskeren Chip Knappenberger, publisert hos Masterresource.com den 4. Februar i år.

landsurfaceinteractions

Mens global temperatur i 2012 videre sementerer at oppvarmingstrenden i respons til menneskeskapte utslipp av CO2 er moderat, brenner lyset stadig sterkere for Lukewarmers – disse uslitelige sjelene som aksepterer at menneskelige aktiviteter har en viss effekt på klodens klima, men som mener at alt sett under ett, så er disse effektene, og vil fortsette å være, relativt moderate.

For et år siden på denne siden, belyste jeg en del positive utviklingstrekk for 2011, sett fra et Lukewarmer-perspektiv. Disse inkluderte funn om at observerte temperaturtrender i løpet av de siste 3 tiår er lavere enn projeksjonene fra klimamodellene, og at klimafølsomheten sannsynligvis har blitt overvurdert.

Her skal jeg ta for meg noen viktige hendelser fra 2012. Mange fortsetter langs dette samme sporet. Det finnes helt sikkert andre som ikke kom med på min liste. Om din favoritt ikke er kommet med, vennligst benytt kommentarfeltet under til en kort oppsummering.

Temperaturene i 2012

Først la oss ta en titt på global gjennomsnittstemperatur for 2012. Jeg er sikker på at de fleste lesere allerede er klare over at for USA, var gjennomsnittstemperaturen for 2012 den høyset registrerte siden 1895. Men USA utgjør kun 2% av kloden og slike små arealer, særlig når det gjelder utenfor den tropiske sonen på den nordlige halvkule, er utsatt for store lokale variasjoner.

Figur 1 viser årlig globalt gjennomsnittsavvik for temperatur for 2012. Leg gmerke til at USA utmerker seg som et spesielt varmt område dette året. Om du tilbragte 2012 i Alaska ville du kanskje undres over hva alt oppstyret handlet om, da denne staten opplevde sitt 11. kaldeste år siden målingene begynte der, i 1918.

lukewarm_2102_fig1

Fig. 1. The pattern of annual average temperature anomalies for 2012 (figure from the National Climate Data Center, details available here).

Men heller enn de regionale temperaturavvikene, skal vi heller se på den globale temperaturen.

Figur 2

viser global temperatur estimert for jordoverflaten og for den lavere troposfæren for perioden 1979 – 2012. Jeg viser kun en enkelt serie for hver, selv om det finnes ulike slike serier. Forskjellene mellom de ulike seriene er interessante, men ikke store nok til å endre det generelle blidet for situasjonen. Dataserien for Fig 2 begynner i 1979, det året satelittobservasjoner for den lavere troposfæren begynte, et tidspunkt som også er nær begynnelsen av den andre oppvarmingsperioden i det 20. århundre – den perioden som i størst grad er knyttet til økende menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren.

lukewarm_2102_fig2

Fig. 2. Annual average global temperature anomalies from the surface (red, HadCRUT4) and from the lower atmosphere (blue, UAH MSU), 1979-2012.

Som Figur 2 viser, falt den globale gjennomsnittstemperaturen for 2012 ned gjennom den lineære trenden til omtrent det nivå temperaturen har vært siden 2001. Samlet har dette den effekt at det legges et negativt press på trenden i global temperatur siden 1979, noe som forsterker inntrykket av at temperaturen kommer til kort i forhold til det som har vært forventet.

Mens vi venter på at temperaturen skal begynne å stige igjen, er det altså ting som tyder på at den totale stigningen ikke vil komme så raskt som vi har blitt ledet til å tro.

Klimafølsomhet

I 2012 ble det publisert flere forskningsrapporter i den vitenskapelige litteraturen som ga støtte til det synspunkt at klimafølsomheten ligger i den lavere enden av det spektrum av estimater som ble publisert i FNs Klimapanels siste rapport, AR4. I denne konkluserte Klimapanelet som følger:

«Likevektsfølsomheten ligger sannsynligvis mellom 2 og 4.5 grader celsius med et beste estimat på omkring 3 grader celsius, og det er svært lite sannsynlig at denne ligger under 1.5 grader. Verdier på over 4.5 grader kan ikke utelukkes, men samsvaret mellom modellene og obsevasjonene er ikke godt for disse verdiene.»

Sammenlign den vurderingen med noen av funnene fra den vitenskapelige litteraturen, publisert i 2012:

Ring et. al. (2012):

I tillegg ligger våre estimater for klimafølsomhet basert på vår enkle klimamodell, samt fire instrumentelle temperaturserier mellom 1.5 til 2 grader celsius. Disse ligger i den lavere enden av skalaen i forhold de som ble publisert i Klimapanelets siste rapport. Så mens vi finner at mesteparten av den observerte oppvarmingen er forårsaket av menneskeskapte utslipp, vil den fremtidige oppvarmingen, basert på disse anslagene, øke senere enn sammenlignet med Klimapanelets sannsynlige anslag på mellom 2 og 4.5 grader.

van Hateren (2012):

Millennium-skala responsen til en dobling av CO2-konsentrasjon som er funnet her, 2.0 +/- 0.3 grader celsius, har prsumptivt ikke nådd full likevekt, og kan derfor kun forsiktig sammenlignes med likevektsestimatet for Klimapanelets 2007-rapport. Det ligger i den lavere enden av det som anses sannsynlig (2 – 4.5 grader) og lavere enn det beste estimatet (3 grader).

Heargraves (2012):

Vi har beregnet at likevektsklimavektsfølsomheten til å være omkring 2.5 grader med høy sannsynlighet for at den ligger under 4 grader, selv om disse resultatene er gjenstand for flere viktige forbehold.

Aldrin et. al. (2012):

Den gjennomsnittlige klimafølsomheten er 2.0 grader C….noe som er lavere enn Klimapanelets estimat i deres fjerde rapport, men dette estimatet vil øke dersom en drivende faktor legges til. Intervallet for 95% sikkerhet er fra 1.1 grader til 4.3 grader, mens 90 sikkerhet gir fra 1.2 til 3.5 grader.

Figur 3 setter alle disse resultatene sammen. Den viser at FNs Klimapanels anslag for beste estimat og intervall, sammen med tilsvarende fra rapportene nevnt over og noen viktige funn fra 2011. Det er tydelig at det er en økende bevismengde som antyder at Klimapanelets estimater burde skyves mot venstre (reduseres). Det skal bli interessant å se om dette faktisk kommer til å skje i Klimapanelets femte rapport (AR5), som kommer ut senere i år.

lukewarm_2102_fig3

Fig. 3. Climate sensitivity estimates from new research published since 2010 (colored), compared with the range given in the IPCC Fourth Assessment Report (black). The arrows indicate the 5 to 95% confidence bounds for each estimate along with the mean (vertical line) where available. Ring et al. (2012) present four estimates of the climate sensitivity and the red box encompasses those estimates. The right-hand side of the IPCC range is dotted to indicate that the IPCC does not actually state the value for the upper 95% confidence bound of their estimate. The thick black line represents the IPCC’s “likely” range.

Øvrige Lukewarmer-punkter fra 2012

Metanbomben

En nødvendig forutsetning for at det skal oppstå en rask og ekstrem global oppvarming er at en serie med positive tilbakekoblingsmekanismer settes i sving og gir fart i oppvarmingen. Slik kan oppvarmingen øke fra en moderat oppvarming forårsaket av CO2 alene (som vil gi omkring 1.2 graders oppvarming) til noe mye mer skremmende. En slik tilbakekoblingsmekanisme er den såkalte «metanbomben». Ideen er at etterhvert som jorda varmes opp, særlig i arktis, så vil metan (en kraftigere drivhusgass enn CO2) slippes ut i økende omfang fra havbunnen og fra land gjennom tinende permafrost. Mer oppvarming, mer metan, mer oppvarming igjen, osv.

Men i motsetning til et slikt katastrofescenario, synes det ikke å være særlig økning i metan. Metan øker riktignok i atmosfæren, men ikke spesielt raskt og mesteparten av økningen ser ut til å komme fra andre steder enn Arktis. De foreløpige indikasjoinene fra en studie som undersøkte metanutslipp fra havbunnen ved Grønlandshavet ble publisert i fjor og konkluderte med at «først og fremst synes ikke frykten for at gassutslipp er et resultat av økning i havtemperatur å være reell…de observerte gassutslippene er sannsynligvis ikke forårsaket av menneskelig innflytelse.» Og dette var ikke første gang at publiserte resultater går imot metanbomben. Vi har også sett andre gode nyheter som tyder på at planter hjelper til å ta opp metan fra atmosfæren. Gode nyheter for Lukewarmers.

Karbonlagringen er fortsatt sterk og voksende

En annen nødvendighet for at vi skal få en alarmerende global oppvarming er at klodens naturlige lagring av CO2 har begrenset kapasitet og at en stadig større del av de menneseskapte utslippene av CO2 derfor vil bli værende i atmosfæren. For øyeblikket gjelder dette 45% mens 55% tas opp av naturen. En forskningsrapport av Ballantyne et. al (2012) viste at disse prosentene har holdt seg rimelig konstante de siste 50 år, noe som betyr at naturens evne til karbonlagring har økt etterhvert som utslippene har økt.

Ikke det at dette burde komme som noen overraskelse, siden det er veldokumentert fra bosktavelig talt tusenvis av studier at CO2 fungerer som plantegjødsel, så jo mer det finnes, jo bedre vokser plantene.

Slik oppsummerer Ballantyne et. al. sine resultater:

Når det gjelder global massebalanse, ser vi at nettoopptaket av CO2 har fortsatt å øke de siste 50 år og synes å fortsatt holde seg sterkt. Selv om aktuelle prognoser indikerer reduserte opptak på land og i hav det kommende århundret, med potensielt alvorlige konsekvenser for det globale klima, så finnes det ikke per 2010 noe empirisk grunnlag for å kunne si at karbonlagringen har begynt å reduseres i globalt perspektiv.

Nok et poeng til Lukewarmers.

Konklusjon

Konklusjonen fra min tilsvarende artikkel fra i fjor står seg også i år, med enda større vitenskapelig belegg:

Her er det jeg skrev den gangen:

Så det jeg har dokumentert er en samling observasjoner og analyser som til sammen forteller en historie om relativt beskjedne klimaendringer i fremtiden. Ikke det at temperaturene ikke vil stige i det hele tatt dette århundret, men heller det at istedet for at klimaet blir ovnsvarmt, ser det ut til at det kanskje bare blir lunket.

Jeg gjetter på at 2012 vil gi enda flere gode nyheter for Lukewarmers, både når det gjelder vitenskapelige funn, men også når det gjelder migrasjonen av stadiog flere folk til dette standpunktet.

Jeg hadde rett når det gjalt 2012, og jeg regner med å ha rett også i 2013 og viodere utover.

Happy Lukewarming everyone!

(Klimatilsynets kommentar: I tillegg har vi den norske studien offentliggjort av Forskningsrådet som konkluderer med en klimafølsomhet på 1.9 grader for en dobling av CO2. Denne studien konkluderer med en klimafølsomhet på 3.7 grader om en kun regnet frem til år 2000, men om en legger til de siste 12 år, så havner en på 1.9 grader. Det i seg selv – at 12 år med manglende oppvarming kan få en slik dramatisk innvirkning på beregnet klimafølsomhet viser at dette er en vitenskap som famler, om ikke i blinde, så i hvertfall sterkt svaksynt omkring. Årsaken er at det finnes alt for lite kunnskap om klimasystemets naturlige svingninger, noe som igjen gir CO2 alt for mye vekt. Vi må regne med at dette tallet vil krype ytterligere nedover i stadig raskere tempo så lenge trenden med stagnasjon i temperaturen fortsetter. Det skal bli spennende å se om disse nye resultatene blir inkluderte i Klimapanelets neste rapport. Klimatilsynets tips er at så ikke vil skje, fordi Klimapanelet ikke kan redusere klimatrusselen uten å samtidig svekke sin egen posisjon og eksistensberettigelse.)

Referanser

Aldrin, M., et al., 2012. Bayesian estimation of climate sensitivity based on a simple climate model fitted to observations oh hemispheric temperature and global ocean heat content. Environmetrics, doi:10.1002/env.2140.

Ballantyne, A. P., 2012. Increase in observed net carbon dioxide uptake by land and oceans during the past 50 years. Nature, 488, 70-72, do:10.1038/nature11299

Chambers, D., M.A. Merrifield, and R. S. Nerem, 2012. Is there a 60-year oscillation in global mean sea level? Geophysical Research Letters, 39, doi:1029/2012GL052885.

Hargreaves, J.C., et al., 2012. Can the Last Glacial Maximum constrain climate sensitivity? Geophysical Research Letters, 39, L24702, doi:10.1029/2012GL053872.

King, M., et al., 2012. Lower satellite-gravimetry estimates of Antarctic sea-level contribution. Nature, doi:10.1038/nature,

http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature11621.html

Moon, T., I. Joughin, B. Smith, and I. Howat, 2012. 21st-century evolution of Greenland outlet glacier velocities. Science, 336, 576-578, doi:10.1126/science.1219985

Ring, M.J., et al., 2012. Causes of the global warming observed since the 19th century. Atmospheric and Climate Sciences, 2, 401-415, doi:10.4236/acs.2012.24035.

Sundqvist, E., et al., 2012. Atmospheric methane removal by boreal plants. Geophysical Research Letters, 39, L21806, doi:10.1029/2012GL053592

van Hateren, J.H., 2012. A fractal climate response function can simulate global average temperature trends of the modern era and the past millennium. Climate Dynamics, doi:10.1007/s00382-012-1375-3.

Zwally, H.J., et al., 2012. Mass gains of the Antarctic ice sheet exceed losses. Presentation to the SCAR ISMAA Workshop, July 14, 2012, Portland Oregon.

From → Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: