Skip to content

Får vi mer ekstremvær i Norge?

januar 3, 2012

Etter tre kraftige stormer på tampen av 2011, kommer det igjen påstander om at vi er i ferd med å få mer ekstremvær i Norge og at slike stormer er i ferd med å bli stadig vanligere.

Vi undersøker saken.

Meteorologisk Institutt har som oppgave å sende ut varsler om ekstremvær. Kriteriet for at et værsystem skal falle inn under denne kategorien er at det kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak.

Dette gjelder følgende værfenomener:

– Sterk vind
– Store nedbørsmengder med fare for flom
– Stor snøskredfare i store områder
– Stormflo

Ekstremvarsel i form av ekstrem snøskredfare har hittil aldri blitt utstedt.

Når det gjelder sterke stormer og stormflo, faller disse i regelen sammen som to utslag av samme værsystem. De opptrer altså ikke separat i tallene fra Meteorologisk institutt.

Ekstremnedbør med fare for flom opptrer ofte uavhengig av stormsystemene.

Jeg tok utgangspunkt i Meteorologisk Institutts egen oversikt over varslede ekstremværhendelser i tidsperioden 1994 til 2011. Jeg plottet deretter resultatene inn i et enkelt søylediagram og fikk følgende oversikt:

Det har altså vært en nedgang i antall tilfeller av ekstremvær i Norge i løpet av de siste 17 år.

Om vi fjerner ekstremnedbør med påfølgende flom fra oversikten, får vi en oversikt over ekstremvær kun i form av storm:

Da får vi denne oversikten:

Heller ikke for ekstreme stormer ser vi altså noen økning i perioden.

2011 var et høyst gjennomsnittlig år med sine 3 ekstremvarsel for storm. Det laveste antallet stormer for hele perioden kom i forfjor, ingen ekstremvarsel om storm.

Det er altså ingenting i tallene fra meteorologisk institutt som tyder på at vi er i ferd med å få mer ekstremvær hverken når det gjelder nedbørsskapt flom eller ekstreme stormer.


From → Uncategorized

10 kommentarer
  1. I analysen over later du som om antallet varslede ekstremvær er en god statistikk på om været i Norge er blitt mer ekstremt. Det er det ikke da det ikke er et homogent datasett (for mange subjektive vurderinger inne for å gi et ekstremværvarsel). I tillegg plukker du trenden fra en serie på 17 år, noe som er alt for kort til en analyse av endringer.

    • batheswithwhales permalink

      Vel om ikke antall varslede ekstremvær er en god indikator på nettopp ekstremvær, så vet jeg ikke hvilke parametere en burde bruke. En kunne kanskje lage statistikk over hyppigheten av kuling i forhold til bris, men slike vindstyrker skaper hverken materielle ødeleggelser eller fare for liv og helse, og er dermed ikke noe som skaper fremtidsfrykt eller behov for fremtidig tilpasning, og derfor heller ikke noe som danner grunnlag for krav om politisk inngripen, slik ekstremvær gjør.

      Og om en først skal ta utgangspunkt i ekstremvær, så er Meteorologisk Institutts varsler om ekstremvær et godt utgangspunkt, da det er deres arbeidsoppgave å varsle om slike hendelser.

      Så mener du disse varslene er subjektive – vel kriteriene er at en kommer opp i f.eks vindstyrker hvor materiell, liv og helse kan komme i fare. Da må vi opp i de sterkeste stormene og over i orkan. Dette skjer noen få ganger i året, og jeg tror MI er fullt i stand til å vurdere dette på en objekltiv måte.

      Serien er på 17 år, og jeg er enig i at det er for kort til å si noe om totalbildet, men det er den serien som er tilgjengelig når det gjelder ekstremvær. Serien gir uansett et par andre poenger som jeg mener det er verd å ta med seg: 2011 var et normalår når det gjelder ekstreme stormer, til tross for hva vi kanskje kan få inntrykk av, samt at vi er inne i en rolig periode når det gjelder ekstremvær med hhv 0, 1 og 3 ekstremværvarsler de siste 3 år, og stort lavere kan det knapt bli, uansett hvilket tidsperspektiv en legger til grunn.

  2. Skal du gjøre en analyse på ekstremvær bør du heller gå inn i datasettene du finner på eKlima.met.no Der kan du for eksempel laste ned hele måleserien fra en eller flere målestasjoner i Norge. Så foreta en homogenihetstest på datasettet, og korrigere eventuelle homogenitestbrudd i datasettet. Deretter foreta en analyse på endring i vindmønsteret. Trolig vil du da ende opp med en analyse som tilsier at resultatet er for usikkert til å trekke en entydig konklusjon.

    En annen farbar vei er å skaffe seg re-analyser (for eksempel ERA 70) over nordatlanteren, og analysere disse feltene på jakt etter ekstremvær og stormbaner. Deretter foreta en studie om det er sporbare endringer i dette. Igjen er det stor sjanse for at usikkerheten i metode og datasett overstiger et eventuelt signal.

    Metoden du har bukt over tar overhode ikke hensyn til om det er værsituasjoner som burde vært varslet som ekstremvær som ikke ble det (Flommen på Lausneset i Nord-Trøndelag er et eksempel på dette), eller det motsatte (Emil er er eksempel på et ekstremværvarsel som ikke slo til). I tillegg tar ikke metoden din hensyn til eventuelle endringer i varslingsrutiner og kriterier for å utstede et ekstremværvarsel.

    • batheswithwhales permalink

      Utgangspunktet for denne artikkelen var påstander som fremsettes fra ulike aktører om at det er i ferd med å bli mer ekstremvær i Norge og at det derfor må iverksettes ulike tiltak. Dette på grunn av ekstremværets skadepotensiale.

      Jeg fant ingen forskning som kunne gi belegg for påstandene om at frekvensen av ekstremvær har økt de siste årene, kun påstander om fremtidig ekstremvær med henvisning til ulike klimamodeller.

      Så for å undersøke saken nærmere tok jeg utgangspunkt i MI sin definisjon på ekstremvær og MI sin oversikt over antall slike varsler per år de siste 17 år.

      Til tross for sine svakheter i vitenskapelig forstand, synes jeg resultatet gir en nokså grei oversikt over nettopp ekstremvær de siste 17 år, til beroligelse for de som måtte ha fått inntrykk av at det nå er i ferd med å «ta helt av».

      Likevel, et par av dine punkter:

      Du antyder at definisjonen og dermed antall varsler kan ha endret seg i perioden. Dette var noe jeg vurderte, men kom til at om definisjonen har blitt endret i perioden, så ville det sannsynligvis ha vært i retning av å senke kriteriene for ekstremvær, heller enn å skjerpe dem. (Dette i lys av dagens politiske klima og det økte samfunnsmessige fokus på ekstremvær.) Det var heller ingen opplysninger fra MI om slike endringer i deres presentasjon av serien, noe jeg mener burde vært på sin plass om slike endringer faktisk hadde vært foretatt.

      Så har det nok forekommet ekstremvær som ikke ble varslet og som dermed ikke kom med i oversikten. Jeg vurderte også dette, men kom til at værvarslingen sannsynligvis har blitt bedre de siste 17 år, og at antall uvarslede ekstremvær derfor bør ha sunket gjennom perioden. Sannsynligheten taler dermed for at inkludering av eventuelle uvarslede ekstremvær ville medføre en desto større nedgang i antall ekstremvær i oversikten.

      Når det gjelder varslede ekstremvær som ikke viste seg å faktisk bli ekstremvær, så finnes det ett tilfelle av dette i oversikten fra MI, hvor stormsystemet «Jostein» fra august 2005 avtok i styrke og dermed ikke lenger kvalifiserte som ekstremvær. Dette ble utelatt fra tallmaterialet i grafene over. Mi har altså rutiner for å utelate varslede værsystemer som ikke slår til, så også i forhold til dette punktet mener jeg at MIs oversikt holder mål.

      Men uansett- poenget her var ikke å presentere noen slags fullstendig analyse omkring utviklingen i ekstremvær de siste 100 år, (som selvfølgelig hadde vært ønskelig) men å moderere påstander og skremsler om at vi de siste årene har opplevd noe helt spesielt og usedvanlig.

      Det beste hadde selvfølgelig vært om det forelå solid fagfellevurdert forskning på dette området som kunne gi et entydig svar på hvilken utvikling vi er inne i, men i fravær av slik forskning, må en greie seg med mindre robuste og mindre uttømmende analyser, og min enkle analyse gir, i mangel på bedre alternativer, relativt greie svar på om f,eks 2011 var et år med særlig mye ekstremvær, og om tendensen er økende de siste årene.

  3. Bebben permalink

    Hans Olav Hygen

    Det er interessant å se at alle de analysemetodene du foreslår for å kunne si noe om utviklingen i ekstremvær, sannsynligvis vil gi et resultat som er så usikkert at man ikke kan konkludere med noe som helst.

    Dette på bakgrunn av at jeg sitter igjen med et inntrykk av at det «hypes» fram en negativ utvikling i mediene så snart det blåser litt rundt hushjørnene.

  4. Et viktig tema, batheswithwhales!

    Svar til Hans Olav Hygen, som skrev:

    «I tillegg plukker du trenden fra en serie på 17 år, noe som er alt for kort til en analyse av endringer.»

    Dette med korte tidsserier har jeg hørt norske klimaforskere uttale mange ganger, særlig i forbindelse med IPCC-skeptikeres påpekning av en global temperaturutflating.

    Du har forsåvidt rett, men det er samtidig et kritisk søkelys på alle uttalelser om nasjonal oppvarming. I Norge hadde vi en temperaturnedgang som varte i ca 58 år, fra 1930-1987. Deretter steg temperaturen til et nytt nivå i løpet av et år, for siden å variere utfra dette nye nivået. Fra 1998 har vi hatt en lineær flat temperaturutvikling i Norge. I bestefall har du 12 år med temperaturstigning, fra 1987-1998.

    Klimaforskerne på MI har da ikke akkurat vært blyge for å slå på stortromma på grunn av disse 12 årene, har dere? Ser du ikke selvmotsigelsen i ditt svar til batheswithwhales, der du kritiserer hans korte tidsserie?

    Jeg begynner å bli sikrere og sikrere på at det var klimatologene som oppfant cherry picking. Ville det ikke vært vesentlig mer vitenskapelig interessant om du fortalte dine landsmenn om årsaken til det plutselige temperaturskiftet på slutten av 80-tallet? Skrive litt om koblinger hav/atmosfære?

    Dessuten vil det være interessant å få noen opplysninger fra MI om hvordan det sto til med ekstremværstatistikken 1930-1970. Jeg regner det som en selvfølgelighet at du har en slik statistikk å legge fram for oss her på Klimatilsynet, hvis ikke har dere jo ikke noe å sammenligne dagens vær med. Så enkelt, ikke sant?

    Ser fram til svar fra deg, Hygen.

  5. Til Batheswithwales:
    For det første synes jeg det er bra du har gjort gjennomgangen. Jeg bare påpeker at metoden kon fokuserer på det som ble varslet som ekstremvær, og har mange usikkerheter du burde tatt med. Hovedpoenget mitt er egentlig å bastant konkludere med at vi ikke har fått mer ekstremt vær på dette grunnlaget blir for tynt.

    Til Bubben:
    Hva mediene skriver er det bare mediene selv som kan ta ansvar for. Dessverre er det alt for lettvint å ta enkelthendelser til inntekt for sitt syn.

    Til Jostemikk:
    Nå er det vel tegn i denne serien som tyder på noe mer en 12 år med økende temperatur: http://eklima.met.no/metno/trend/TAMA_G0_0_1000_NO.jpg Nå har jeg prøvd å være konsistent på at klimautvikling er de langsiktige endringene okke de raske variasjonene. En illustrasjon av dette er «Mannen og hunden» i Siffer. (http://www.youtube.com/watch?v=XXzEUEpkRBc&feature=g-all-f&context=G272491dFAAAAAAAAAAA) Du ber meg beskrive hundens vandringer.
    Når det gjelder historiske arkiver over vær er for eksempel eklima.met.no et sted å nøste, vindstatistikken før 1957 er nok dessverre ikke god nok.

    Jeg vil takke for et interressant ordskifte, men må nok avslutte for denne gang.

  6. Takker for svar, Hygen!

    En kommentar til grafen du linker til er at nei, med glidende snitt ser det ikke ut til å være 12 år med temperaturøkning. Det ligner mer på 20 år før nedturen startet igjen Minner igjen om at du kritiserte en så kort tidsserie som 17 år i din replikk til batheswithwales, så mitt spørsmål står forsåvidt ubesvart.

    Det samme gjelder spørsmålet om hva som EGENTLIG førte til oppvarmingen fra slutten av 80-tallet, og min oppfordring til å svare på årsaken til denne oppvarmingen. Uten å svare på dette, virker det som vitenskapelig tynn suppe å skylde på antropogent utslipp når det gjelder ekstremvær, noe du jo visselig har gjort ved flere anledninger.

    Alt dette tatt i betraktning, er jeg sikker på at de fleste opplyste mennesker trekker sin egen konklusjon om ståa, og dette bør sees som en advarsel overfor dere som på kraftigste vis velger å hype noe som mest av alt minner om en agenda.

  7. Bebben permalink

    Helge Drange er nå ute og korrigerer mediene:

    «Stormene er ikke klimaendring

    – Det er ikke noe grunn til å tro at det kommer til å blåse kraftigere og oftere som følge av klimaendringene, sier professor Helge Drange.»

    http://www.nationen.no/2012/01/07/nyheter/var/storm/v/dagmar/7169766/

    Dette burde da i det minste stagge noen av de verste hobbyalarmistene?

    • batheswithwhales permalink

      Det er flere forskere som nå er ute og modererer seg.

      Har det vært en internasjonal konferanse noe sted?

      On Climate Change Communication?

      «Scare stories don*t work»?

      «Let’s get back to the facts»?

      Det hadde vært et lite steg i riktig retning,
      Uansett motivasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: