Litt om norsk havstigning
Rapporten «Klima i Norge i 2100», ble levert til regjeringen av det regjeringsoppnevnte utvalget bestående av forskere fra Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk Institutt og Statens Vassdrags- og Energidirektorat i Juni 2009.
Rapporten peker i retning havstigning på over en halvmeter for norske kystbyer som Stavanger og bergen i løpet av de neste 90 år.
Rapportens havstigningstall for Norge baserer seg på Helge Dranges bruk av Stefan Rahmstorfs metode for beregning av fremtidig havnivå.
Stefan Rahmstorf har vi allerede omtalt under vår tidligere post om The Team, som en havstigningsekstremist som får oppmerksomhet ved stadig å projektere langt høyere havstigning enn alle andre.
I rapporten ser vi følgende avsnitt:
»
Basert på Vestøl (2006) har det vært en
havstigning langs norskekysten på rundt 14
cm for de siste 100 årene. Siden store deler av
kyst-Norge har en landheving på mer enn 14
cm per 100 år, har havet sunket i forhold til
land, ikke steget, i denne tidsperioden. Men
siden havstigningen akselererer, er dette i ferd
med å endres.»
Hm.
Så havet har ikke steget, men sunket de siste 100 år i følge Vestøl (2006).
Men siden havstigningen aksellererer er dette i ferd med å endres, påstås det.
Og hvor er belegget for denne påstanden om aksellerasjon i havstigningsraten? Det er ingen henvisning til relevant forskning. Ikke engang et forsøk på å underbygge påstanden, hverken globalt, i Nordatlanteren eller lokalt i Norge.
Om vi ser på global havstigning fra det mest anerkjente havforskningsinstituttet innen havnivå, University of Colorado, så er det åpenbart at havstigningen ikke aksellererer. Påstanden kan avkreftes med det blotte øye:
Det er vel heller slik at havstigningsraten avtar, altså decellererer.
Likefullt benyttes havstigningsekstremisten Stefan Rahmstorfs beregninger, som så tilpasses norske forhold, og vips, så har vi et skremmende scenario for norske kystbyer for de neste 90 år:
Over en halvmeter havstigning i både Stavanger og Bergen.
Men…
Vi har jo hatt en økning i både global og Norsk temperatur de siste 150 år.
Og hvordan har dette påvirket den faktiske havstigningen i Stavanger og Bergen?
Stavanger:
Bergen:
Ingen aksellerasjon i noen av disse byene.
Men kanskje havstigningen aksellererer i andre norske kystbyer?
Oslo:
Kristiansund:
Tromsø:
Trondheim:
Svalbard/Barentsburg:
Etter 150 år med tempersturøkning ser vi altså ingen aksellerasjon i havstigningen.
Tvert imot.
I de fleste norske byer synker havet relativt til land på grunn av landhevningen.
Om det skal hevdes at dette har endret seg dramatisk i løpet av de siste få år, så bør det fremlegges nokså overbevisende forskning som påviser dette, i stedet for løse påstander.
I en rapport som skal informere våre politikere om fremtidige milliardinvesteringer forventer vi mer enn gjetting; fremstilt som kunnskap.
(Kilde for individuelle grafer: NOAA, National Oceanic and Atmospherical Administration)
Klimatilsynet 
Beklager layouten, jeg sliter fortsatt med WordPress sine irrasjonelle nykker i forhold til plassering av bilder og tekst…om en endrer et ord, så endrer alt seg, og en må begynne på nytt 😡
Håper likevel at poenget kom noenlunde frem.
Det var en del debatt om dette etter at rapporten var fremlagt. Blant annet reagerte undertegnede og andre på en syltynn referanseliste. På sin side kalte professor Willy Fjeldskaar, som er ekspert på området, rapporten for «science fiction».
I kjølvannet av rapporten hadde Fjeldskaar et innlegg i universitetsavisen «På høyden»:
http://nyheter.uib.no/?modus=vis_leserbrev&id=40422
Bjerknessenteret svarte, her på sitt eget nettsted:
http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?id=1599&kat=113&lang=1
«Disse beregningene baseres på en meget enkel modell, se Klima 2/2007. Modellen gir en havstigning som er i tråd med observert havendring langs norskekysten over de siste 100 år. Inkluderes usikkerheter, gir denne modellen at havstigningen kan komme opp i én meter i løpet av dette hundreåret i de delene av landet hvor landhevingen er liten (det vil si langs Sør- og Vest-Norge). Nedre grense for havstigningen i samme område er estimert til å ligge rundt en halv meter.»
Jeg må si jeg klør meg i hodet over utsagnet om at modellen er «i tråd med observert havendring langs norskekysten…»
Uansett, når de har spådd en så dramatisk økning, som vi hittil ikke har sett spor av, vil de fort komme i et underlig lys jo lenger tid som går uten at havet stiger. Da vil vi få se om de liker å bli minnet på dette…
Hei bebben, og takk for interessante linker. Fjeldskaar stiller her noen meget betimelige spørsmål og blir møtt med flisespikkeri og tåkeprat fra Bjerknes.
Mest patetisk av alt er Bjerknessenterets begrunnelse for å velge Rahmstorf fremfor IPCCs (verdens 4000 beste klimaforskere (!)) prognoser:
«IPCC sier selv at de tabulerte verdiene ikke angir sannsynlighet, heller ikke et beste estimat eller en øvre grense for framtidig havnivåstigning (se for eksempel Summary for Policymakers).»
Riktig, for IPCCs tall angir et spenn med en omtrentlig nedre og øvre grense, noe som synes som en fornuftig fremstilling av et usikkert estimat på et nokså usikkert forskningsområde.
Er Rahmstorf med sin «enkle modell» mer presis? Nei. Bjerknessenteret sier jo selv at vi kan få 1 meter havstigning, men med en nedre grense på 0,5 meter, og for sikkerhets skyld sier de til slutt i sin artikkel at dette er et forskningsområde under utvikling og at estimatet kan endre seg i fremtiden!
Altså kan hverken verdier, estimater, øvre eller nedre grense stoles på hos Rahmstorf heller. For alt dette kan endre seg i frenmtiden!
Og dette etter Bjerknessenterets egne ord.
Desto pussigere fremstår beslutningen om å forkaste IPCCs nokså moderate estimater til fordel for den langt mer ekstreme og kontroversielle Rahmstorf, spesielt i en rapport som skal informere våre beslutningstakere, gjennom det ypperste av tilgjengelig forskning, om hvordan vi som samfunn skal forholde oss til eventuelle klimaendringer i løpet av de neste 90 år.
Det er skammelig.
Takk for god analyse av Bjerknessenterets svar!
En ting er imidlertid ikke riktig: Svaret sto i «På høyden», det er her:
http://nyheter.uib.no/?modus=vis_leserbrev&id=40623
Jeg fant det ikke første gang, kanskje fordi jeg stavet navnet feil («Fjellskaar») – i likhet med Bjerknessenteret i den versjonen som ligger på deres egne nettsider.
Ellers er jeg så godt som 100 prosent sikker på at Fjeldskaar hadde en replikk til dette svaret, men denne greier jeg rett og slett ikke å finne.
På forskning.no hadde imidlertid Fjeldskaar en glitrende god kronikk som er en hel liten ABC i seg selv for den som ønsker å sette seg litt nærmere inn i dette emnet:
http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/186770
Takk for flott innlegg om mangel på havstigning!
Jeg har lenge lurt på hvor havet har steget de siste 100 år. Hvis de fant et slikt sted og kunne dokumentert dette ved hjelp av et fotografi eller flere, tror dere ikke de ville gjort det for lenge siden?
Jeg husker vagt et bilde jeg har sett av et tidevannsmerke et sted i Australia. Tror det var helt fra Cooks dager. Det er i dag høyt over dagens havnivå. Har lett litt etter denne artikkelen, men klarer ikke finne den.
Her er litt disputt mellom Rahmstorf og andre:
For de som virkelig vil sjekke dette selv, finnes sikkert mange gode bilder fra gamle dagers havner, fyr, holmer, skjær og populære strender. Hvis vi leter litt, og sjekker med dagens virkelighet, kanskje vi finner noe interessant?