Bokanmeldelse: Gudmund Hernes: Hot Topic – Cold comfort
Gudmund hernes, Professor i sosiologi, tidligere statsråd, en av den brøkdelen av befolkningsmassen som faktisk bidrar til å skape, opprettholde og videreføre den norske sivilisasjon.
GHernes er en bra mann, og jeg holder han høyt.
Hans artikler i Morgenbladet og andre publikasjoner er alltid interessante og tankevekkende.
Men nå har Hernes begått ei klimabok.
Han kaller det et “Essay”, men det er likefullt ei bok. Ingen “Essay” har over 100 fotnoter i et kapittel.
Han kan kanskje kalle den en “Essaybok” med flere essays i en og samme bok, men det er likefullt ei bok, og boka dreier seg om klima, klimautfordringer, klimapolitikk og klimavitenskap, både naturvitenskapelig og ikke minst samfunnsvitenskapelig.
Jeg har lest boka og er skuffet over at Gudmund Hernes ikke går dypere ned i materien og at han uttaler seg så skråsikkert om ting han åpenbart ikke har skaffet seg nok kunnskap om.
For Hernes’ utgangspunkt er at IPCCs analyse godtas. Den er sannheten.
Ingen grunn til å gå dypere.
Gudmund Hernes viderefører dermed allerede tilbakeviste påstander, som at f.eks. en økende global oppvarming vil føre til en større utbredelse av f.eks. malaria.
Den siste epidemien av malaria i Norge var på Kirkeøy på Hvaler, på midten av 1800-tallet.
Det er åpenbart at malaria ikke har noe med temperatur å gjøre, men heller med hvilke medisiner som er tilgjengelige og hvilke insektmidler som er tilgjengelige. Gudmund Hernes burde vært oppmerksom på dette. Det finnes malariamygg helt opp til Finnmark den dag i dag. Den eneste grunnen til at det ikke er malariaepidemi i Norge i dag er at vi har effektive medisiner, ikke fordi det er en halv grad for kaldt.
På Lolland i Danmark var malaria så vanlig på 1800-tallet at sykdommen på dansk ble hetende «den lollandske feber», og folk engstet seg for å flytte til øya, der de måtte regne med å bli smittet.
Men Gudmund Hernes mener åpenbart at malaria er en sykdom som vil spre seg gjennom en eventuell global oppvarming, til tross for at den var helt vanlig i hele Norden og i størsteparten av Russland på 1800 tallet, en periode som var iskald i forhold til i dag.
Ellers er Hernes nokså diffus i sine eksempler. I kapittelet hvor han fokuserer på klimaendringer kommer plutselig jordskjelv inn som en faktor. Og deretter tsunamier.
Ingen av disse har noen menneskelig faktor. De er naturlige fenomener.
Deretter er det vannmangel og ørkenspredning.
Men det er ingen ørkenspredning. Verdens største ørken, Sahara, skrumper inn http://www.newscientist.com/article/dn2811-africas-deserts-are-in-spectacular-retreat.html
Hernes siterer deretter FNs ulike påstander om “klimaflyktninger”, at det i følge FN skal bli klimaflyktninger i 2050.
Men FN har spådd klimaflyktninger før, og alltid tatt feil: Og når FN tar feil, så gjør de sitt beste for å skjule det.
Ellers ser vi igjen at Hernes presenterer det loslitte bildet av isbjørnen på isflaket. Dette bildet som igjen og igjen er bevist å være forfalsket:
Så må det kanskje sies at hele boka åpenbart ikke er skrevet av Hernes selv, for i åpningspartiene får vi en nokså god engelsk prosa og en del interessante betraktninger, sannsynligvis skrevet av Hernes selv.
Mens vi i senere kapitler finner stadig mer universitetstypisk og stadig mer uinteressant sosiologisk prat.
——————————————–
Noen klimatrender
Google trends angir trender for forekomster av ulike ord og begrep i søk og i media/nyheter.
Her kommer en del grafer hvor den øverste kurven representerer antall søk på et ord over tid, mens den nederste kurven i hver figur representerer antall treff på ordet i medier, altså aviser og andre nyhetskilder.
Vi kjører noen klimabegrep og begynner med begrepet “global oppvarming“:
Hm. Det er et norsk begrep, og kun i blaff registreres det over null. Disse blaffene blir åpenbart sjeldnere og sjeldnere. Nyhetsmessig, i den nederste grafen, ser begrepet ut til å ha forsvunnet helt etter nyttårsaften 2010/2011. (Var det da Mathismoen gikk av som klimajournalist i Aftenposten, kanskje)?
Men nå heter det jo “klimaendringer”? Vel, “klimaendringer” er for sjeldent til å registreres. Ikke engang som blaff. Google nekter å produsere grafer for så sjeldne ord.
Vi forsøker deretter begrepet CO2 blant norske kilder:
Hm. En flott nedgang! En liten topp før klimatoppmøtet i København, og en herlig nedgang siden. Mediemessig en distinkt spike i november 2009 ved København og deretter en gradvis nedgang til under 2005-nivå.
Men hva med internasjonalt? Hva skjer der?
Vi prøver Global Warming:
En topp i overgangen mellom 2006/2007, lenge før toppmøtet i København, som gir et stort utslag i medie, man lite når det gjelder søk. Her kan kanskje Al Gore ha en finger med i spillet. Ellers en flott nedgang siden utgangen av 2006.
Hva med Climate Change?
Begrepet hadde sitt høydepunkt i desember 2009, ved klimakonferansen i København, men har siden blitt desimert. Nå er vi nede på 2004-nivå igjen, og pilen peker fortsatt nedover, selv om der er en stund til målet: nemlig null.
Men som vi vet: Verden er et langt lerret å bleke.
Men det går.
Svar fra NRK
Jeg lovte å poste et eventuelt svar fra NRK på min tidligere post angående deres dekning av dokumentsvindelen fra The Heartland Institute i programmet EKKO.
I dag, to uker senere kom svaret, uten at det er spesielt oppsiktsvekkende på noen måte.
Her har vi det:
“Hei Klimatilsynet,
Takk for tilbakemelding til Ekko, og beklager seint svar fra oss. Vi setter alltid pris på å høre fra lytterne, enten det er ris eller ros.
Vi opplever ofte at sakene våre skaper engasjement, og dette gjelder ikke minst i klimasaker. Dette skjedde for eksempel da vi (under programvignetten Verdt å vite) for en tid tilbake dekket den såkalte «Climategate», og kritikken som ble rettet mot klimaforskere tilknyttet FNs klimapanel.
Det faller for langt å gå inn i den omfattende argumentasjonen i din epost. Men generelt vil jeg kommentere at vår oppgave som redaksjon er å invitere kilder som vi mener best kan belyse forskjellige problemstillinger vi tar opp.
I dette tilfellet mente vi at Bjørnar Kjensli, som er redaksjonssjef i Forskning.no og har et særlig ansvar for dekning av klimastoff, var en egnet kilde til å belyse «scepticgate».
Vi tar til etterretning at du mener noe annet, og noterer oss dine innspill/kommentarer.
Takk for at du hører på Ekko!
Vennlig hilsen
Espen Eggen
—————–
Jeg er delvis fornøyd med svaret, men skuffet over at NRK ikke påpekte den kriminelle handling som ble begått, og at de ikke problematiserer at et forfalsket dokument ble fremstilt som god fisk i sitt program, selv om Heartland allerede før programmet ble sendt hadde lagt ut en tekst på sine nettsider hvor de påpeker at nettopp det dokumentet som NRK baserer sitt program på, var en forfalskning, og at de vil gå til sak mot medier som har distribuert dette.
Så får vi kanskje se om internasjonal rett også gjelder her hjemme…
Redaksjonen i NRK/Ekko er åpenbart ikke spesielt engasjerte eller kunnskapsrike når det gjelder klimadebatten.
Det er kanskje derfor tilforlatelig at de kjørte på med Naomi Oreskes og Bjørnar Kjensli for å forklare folket hva som hadde skjedd, to personer som skulle vise seg å forkludre mer enn de oppklarte.
Det NRK ikke kunne vite, med sin åpenbart begrensede kjennskap til klimadebaten var at Naomi Oreskes er en ekstremt perifer person i debatten, og at det nærmest går årevis mellom hver gang hun nevnes enten av skeptikere eller av “believers”. I tillegg kommer det at hennes budskap blir mindre relevant for hver dag som går, for dette “konsensus” som hun mener å ha påvist, har aldri eksistert, og i den grad det har eksistert et slags “flertallssyn”, så begynner også dette nå å smuldre opp, etterhvert som stadig nye forskningsresultater publiseres, hvor det påvises at klodens klima påvirkes av naturlige fenomener vi ikke kjente godt nok fra før. Og fortsatt er vitenskapen kun i startgropa når det gjelder å kartlegge disse naturlige klimavariablene.
Oreskes var nok litt tidlig ute med å erklære debatten for “Over”.
Selvfølgelig. Det er lettere å være absoluttist når en vet svært lite eller ingenting. Etterhvert som vi får mer kunnskap, må bildet nødvendigvis nyanseres.
At NRK inviterte Bjørnar Kjensli i studio som en slags oppklarende ekspert har jeg full forståelse for. En skulle tro at Kjensli, som redaksjonssjef i Forskning.no med særlig ansvar for klima, hadde et slags minimum av oversikt over sakskomplekset, og hadde lest seg opp på de mest grunnleggende fakta før han gikk i studio som ekspertvitne.
Men dengang ei.
Han fremførte et vitneutsagn som tyder på at han aldri noensinne har tatt seg bryet med å sette seg inn i saken, og at han heller ikke har oversikt over nye utviklinger som f.eks denne siste svindelen fra The heartland Foundation.
Han vet ikke hvem skeptikerne er, eller hva de mener. Likevel uttaler han seg om saken som ekspertvitne, og snubler både i navn, titler, finansiering og synspunkter.
Å påstå at både Anthony Watts og Fred Singer nærmest står på lønningslista til The Heartland Institute, diskvalifiserer Kjensli fra enhver debatt om klimarelaterte spøsmål.
Watts hadde henvendt seg til Heartland for å søke støttespillere til et spesifikt prosjekt hvor objektive klimadata skulle distribueres på nettet.
Det var snakk om et lite sekssifret beløp i norske kroner til denne internettsiden.
Fred Singer har deltatt på noen konferanser, og fått støtte til den såkalte NIPCC-rapporten. Noen tusen dollar. En total bagatell.
Likevel gir Kjensli inntrykk av at det her er avslørt viktige sammenhenger mellom oljeinteresser, Heartland og viktige skeptiske talsmenn/bloggere. Men dette er en konstruksjon, åpenbart konstruert for å overbevise Ekkos lyttere om at alt man har hørt om de slemme skeptikerne er riktig:
- at skeptikere er finansiert av milliardinteressene fra oljeindustrien.
- at mektige amerikanske tenketanker regisserer klimaskepsisen for å fremme liberalistiske, kapitalistiske og nyliberale interesser.
Men det vi sitter igjen med etter denne affæren er faktisk følgende:
- Skeptikere finansieres ikke av oljeindustrien. De har knapt finasnsiering i det hele tatt.
- I den grad skeptikere finansieres av tenketanker, så er det småpenger til helt åpne prosjekter.
- Tenketanker som Heartland har ingen innflytelse i klimadebatten ut over å tildele småbeløp og å arrangere åpne konferanser (hvor også motparten inviteres til debatt (men rutinemessig avslår)).
Sammenlign gjerne de få titusener av dollar Heartland disponerer med de millionene som flyter fra statlige kilder til motparten i debatten.
I Norge har vi både Cicero og Bjerknes med budsjetter på titalls millioner, og hvem er motstanderne?
Klimarealistene, kanskje, med sitt budsjett på kanskje 100 000 kroner, finansiert av medlemskontigenten?
Noen få entusiaster som blogger på fritida?
Likevel skal myten opprettholdes om at klimaskeptikere er finansiert av “storkapitalen”, “oljeindustrien”, osv.
Jonas Gahr Støre: ”Det ligger så tunge industrielle og økonomiske interesser bak ønsket om å trekke dette i tvil. “
Vi får håpe folk etterhvert gjennomskuer disse bevisst uredelige hersketeknikkene.
Vi skeptikere er uansett i ferd med å vinne kampen om vitenskapen.
Da følger politikken etter til slutt.
Bokanmeldelse: Don’t sell your coat, av Harold Ambler.
Harold Ambler er journalist med bidrag til blant andre The New Yorker, The Huffington Post og The Wall Street Journal.
Harold Ambler skriver også som en journalist, på godt og vondt. Han skriver i en slags muntlig tone, han forenkler problemstillingene og sørger for å komme med jevnlige punchlines for å holde interessen oppe hos leseren.
Boken er lettlest og tar for seg viktige skeptiske argumenter og forklarer disse i et hverdagslig språk, uten å gå inn i de vitenskapelige spørsmålene som ligger til grunn for argumentene.
Så spørsmålet blir om dette er mulig – å skrive en bok om klimavitenskap, uten å gå ned i den vitenskapelige materien, men kun skumme resultater fra ulike forskningsrapporter, supplert med historiske anekdoter og personlige synspunkter, selv om Ambler viser et nokså godt skjønn i de tilfellene hvor han argumenterer og konkluderer for egen maskin.
Svaret er tja.
De av oss som har fulgt klimadebatten i en del år, vil nok ikke finne mye nytt i denne boka. Velkjente skeptiske argumenter trekkes frem, men settes ikke under nytt lys. Argumenter presenteres, men mangler ofte den dybden som må til for å overbevise nykommere i klimadebatten.
Samtidig er det lett å se Amblers dilemma. hans utgangspunkt er åpenbart å presentere skeptikernes “case” til et større publikum, men samtidig blir det vanskelig for ham å overbevise nye lesere uten å presentere den vitenskapen som ligger til grunn for argumentene på en overbevisende måte.
En kunne kanskje ønske seg at Ambler hadde et større og mer nøyaktig fotnoteapparat, med henvisninger til spesifikke forskningsrapporter, som grunnlag for sin behandling av ulike temaer som issmelting, havstigning, osv. I stedet presenterer han en unummerert bibliografi over artikler som har inspirert hvert kapittel.
Jeg leser riktignok fra mitt eget perspektiv, som en garvet skeptiker i over 10 år, og for oss som har fulgt debatten over tid, så er det ikke spesielt mye nytt å hente her.
For personer som er ukjente med klimavitenskap, kan denne boken kanskje være nyttig. Den presenterer flere av de viktigste skeptiske argumentene og de viktigste kontroversene innen klimavitenskapen, og den gjør det i en lettlest og lettfattelig stil.
For mange kan kanskje “Don’t sell your coat” åpne øynene for at det faktisk finnes vitenskapelig debatt omkring klimaspørsmålet på mange plan, og kanskje være en inspirasjon til å undersøke saken nærmere.
Nettopp derfor burde Ambler også ha vært litt mer presis når det gjelder å forankre sine argumenter i forskningen, og henvise konkret til hvor leseren kan grave videre.
I stedet blir dette litt mye journalisme og prat.
Det er også litt spesielt at forfatteren på første side i boka har en takkeliste så langt som et ondt år, hvor nærmest alt som kan krype og gå av klimaskeptikere inkludert Lindzen, Singer, Mørner, Svendsmark, osv, osv, takkes behørlig, uten at boka viser særlig vilje til å presentere disse klimaforskernes vitenskap i særlig detalj eller omfang.
Harold Ambler har nok respekt for disse personene, og han har kanskje lest deres forskning, men det er ingenting som tyder på at noen av disse har bidratt til boka på noe substansielt vis ut over å ha inspirert Ambler til å skrive bok.
Det blir namedropping for å knytte seg selv opp mot disse personene, og øke sin egen viktighet, slik jeg ser det.
Terningkast?
(2) for erfarne skeptikere.
(4) som julegave til en som knapt har hørt om klimaskepsis.
—————–
Anbefaler heller The Hockey Stick Illusion av Andrew Montford
For de som vil grave litt dypere, og forstå litt mer av klimaskepsis anno 2012.
——————————————-
Jeg leser nå Donna Laframboise’s bok om FN’s Klimapanel. Langt mer lovende. Anmeldelse kommer.
Jeg publiserer gjerne bokanmeldelser fra lesere. Bare send mail.
Såkalt E-brev til NRK Ekko, 21 februar 2012
Hei, jeg vil bare komme med noen kommentarer til NRK P2 sin reportasje i programmet Ekko, tirsdag den 21.02.
NRK bevarer "konsensus"
For det første nevnes det ikke med et ord i programmet at Heartland Institute allerede fra dag en etter lekkasjen av dokumentene erklærte at ett av dokumentene, nemlig det som ble fremlagt som en “Strategic plan”, er forfalsket. Og nettopp dette dokumentet er det Kjensli refererer til i sin innledning.
Deretter påstås det at Fred Singer og Anthony Watts nærmest står på lønningslista hos Heartland Institute for å drive klimakritisk virksomhet. Dette stemmer ikke.
For det første er ikke Anthony Watts klimaforsker, som det hevdes, men meteorolog og blogger, som riktignok har vært medforfatter i et par fagfellevurderte forskningsrapporter.
Anthony Watts driver først og fremst verdens desidert mest besøkte klimablogg: www.wattsupwiththat.com med over 100 millioner besøkende siden oppstarten for fem år siden. En av verdens mest besøkte blogger overhode.
Han har kun søkt om støtte fra Heartland til et prosjekt med en nettside som skal fremstille klimadata fra kjente mainstream forskningsinstitutter, et prosjekt de fleste som er interessert i klimaforskning og klimadata kan se frem til, men som strengt tatt burde vært gjennomført av offentlige forskningsinstitutter.
Singer er i en lignende situasjon. Han har deltatt på konferanser og fått noe støtte til utgivelse at NIPCC-rapporten, altså The NON-governmental panel of Climate Change. NIPCC er altså en rapport som utgis av skeptiske forskere, IKKE en konferanse som avholdes av Heartland Institute, som Kjensli påstår. Singer står altså heller ikke på noen lønningsliste hos the Heartland Institute, som det gis inntrykk av i programmet.
Og om en leser disse lekkede dokumentene, så skjønner en nokså raskt at The Heartland Institute knapt nok har ressurser til å ansette en eneste blogger på heltid.
Om det er noen avsløring i det hele tatt her, så er det hvor utrolig ørsmå beløp det faktisk er snakk om: noen titusener av dollar passerer mellom de største og mest kjente aktørene på den klimaskeptiske siden, og dette etter gang på gang å ha hørt at skeptikere er sponset av den mektige oljelobbyen, at det “står mektige industriinteresser bak”, osv, osv. ad absurdum.
Nå er det altså tydelig for alle at skeptikerne stort sett er entusiaster som bruker sin tid til dette av overbevisningsgrunner, ikke fordi noen betaler dem. De viktigste aktørene på skeptisk side er uansett hverken Heartland eller andre Amerikanske tenketanker eller lobbygrupper, slik det ofte fremstilles. Disse er totalt perifere og fraværende i debatten i forhold til de skeptiske bloggerne: WattsUp, BishopHill, ClimateAudit, Tallblokestalkshop, osv, osv. Og disse driver sin virksomhet for det aller meste på sin egen fritid, og med “tipsekasser” hvor leserne kan donere en slant i ny og ne.
Det var på disse bloggene Climategate først ble presentert, ukesvis før dette nådde mainstream media. Det var på bloggen Climate Audit at Steve McIntyre plukket Michael Manns “Hockey Stick” fra hverandre. På den samme bloggen ble det gjenomført et “fellesprosjekt” hvor Steig et al’s presentasjon av antarktisk temperaturutvikling (som kom på forsiden av Nature, det mesty prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet innen klimaforskning) ble tilbakevist gjennom et samarbeid av statistikere og andre frivillige bidragsytere på bloggen. Et historisk gjennombrudd for crowd-sourced vitenskap.
Men det virker som om dette perspektivet er totalt fraværende i all dekning av det skeptiske standpunktet i klimadebatten, og etter å ha hørt Bjørnar Kjensli på radio i dag, så må jeg rett og slett konkludere med at selv folk som BURDE vite dette, faktisk aldri har tatt seg bryet med å sette seg inn i hvem de viktigste aktørene på klimaskeptisk side er. Alternativt har de fortsatt ikke forstått dynamikken i debatten, for det er ALDRI Heartland eller lignende aktører som tar opp en sak, tipser om en sak, eller kjører en sak.
Det er bloggerne. Et nettverk, hvor en god bloggpost på en perifer blogg tipses inn til større blogger, og som dermed får stadig større distribusjon, og hvor hundretalls kompetente forskere, autodidakte og legfolk diskuterer klimavitenskap så fillene fyker, og hvor viktige nye resultater blir gjennomgått til minste detalj, ikke for å tilbakevise noe av politiske grunner, men i ren entusiasme for vitenskapen. I økende grad produserer denne prosessen viktige korrektiver til den institusjonaliserte forskningen.
Dette perspektivet kommer aldri frem i mediene.
Når Naomi Oreskes i tillegg får slippe til som en slags overdommer over klimavitenskapens og klimadebattens tilstand, og får kaste noen tørre smuler til skeptikerne, og så konkludere med at det eneste problemet er at “vitenskapen” ikke har vært gode til å kommunisere sine resultater, så kompletterer dette bildet av en klimareportasje som følger den gamle formelen til fingerspissene, uten den minste ambisjon om annet enn å fremstille drøvtygde forestillinger på nytt. Oreskes er kjent for en eneste ting i klimadebatten: hun publiserte, i 2004 var det vel, en studie som konkluderte med at nær sagt alle klimaforskere står samlet bak konklusjonene til FNs klimapanel.
Hvilke konklusjoner er det så enighet om? Om en leser for eksempel siste utgave av FNs Klimarapport, så er det jo en enorm uenighet INTERNT i rapporten. Men for å gjøre en lang historie kort kan vi konsentrere oss om det viktigste spørsmålet: hvor mye vil temperaturen stige ved en dobling av CO2 i atmosfæren? Dette forholdet kalles klimasensitivitet. Her finnes resultater fra 1 grad (altså null problem) til 9 grader (katastrofe) gjengitt i rapporten. Deretter gjør Klimapenelet ett slags sammendrag og havner på omtrent mellom 2,5 og 6 grader. Noe som selvfølgelig bare er å slikke på fingeren og stikke den i været.
Når ikke de ulike forskergruppene som har jobbet med dette i tiårsvis kan enes om dette, knapt nok internt i forskningsgruppene, så hjelper det ikke stort at noen, f.eks FNs Klimapanel sier: “ok folkens – da møtes vi på midten. Case closed”.
Da har en ikke avklart annet enn at en ikke aner noe som helst og må foreta en slags vitenskapelig håndsopprekning for å få avklart klodens viktigste spørsmål før rapporten går i trykken.
Likefullt hevder Oreskes at det eksisterer et konsensus…om hva? Alle andre klimavariabler, som issmelting og havstigning avhenger jo av nettopp av denne sammenhengen mellom co2 og temperatur, som er et stort blødende sår i klimadebatten, hvor ingen er enige hverken om metoder eller resultater. Det nærmeste en kan komme konsensus i dette viktigste spørsmålet er at en samlet forskerstand vet alt for lite.
Klimavitenskapen er fortsatt en ung og uprøvd vitenskap som fikk en alt for tung bør på sine skuldre på et alt for tidlig tidspunkt.
Jeg kan også anbefale denne artikkelen (med kommentarer) fra orkanforsker Judith Curry, en av de mest respekterte på sitt felt, som driver den kanskje eneste større nøytrale diskusjonsbloggen omkring klimavitenskap:
http://judithcurry.com/2012/02/06/consensus-or-not/’
En kan jo spørre Judith Curry neste gang en vil ha en litt mer balansert og virkelighetsnær fremstilling av ståa i klimavitenskapen. Hun var også en del av “konsensus” en gang, før samvittigheten og pragmatismen tok overhånd, og hun bestemte seg for å opprette en blogg som tar for seg de viktigste spørsmålene innenfor klimavitenskapen. En avgjørelse hun har fått mye kvalme for, nettopp fra de som representerer det såkalte konsensus.
Så må jeg få påpeke at Oreskes igjen drar frem det loslitte begrepet “deniers” om sine motstandere i innslaget. Altså “fornektere”. Fornektere av hva?
Klimaendringer? Disse har foregått så lenge kloden har hatt et klima.
Dagens klimaendringer? Klimaet endrer seg selvfølgelig også i dag. Det er ingen grunn til at slike endringer skulle opphøre i vår tid.
Menneskets innflytelse på klimaet? Skeptikere flest erkjenner glatt at menneskets aktiviteter i form av arealbruk og diverse utslipp, inkludert CO2 har innflytelse på klimaet.
Debattens kjerne er i hvilken GRAD mennesket kan endre klodens klima. Dette vet vi altså ikke enda. Selv ikke den konsensusorienterte Oreskes vet dette. Hun kan kanskje stole mer på de forskerne som mener “ekstremt mye” enn de som mener “omtrent null”, men så lenge vitenskapen selv er i fullstendig villrede om dette, må Oreskes bruk av ordet “deniers” subtraheres fra hennes vitenskapelige kredibilitet, da denne ordbruken umulig kan være vitenskapelig, men åpenbart politisk/dogmatisk motivert.
Oreskes er et fjernt minne for de av oss som følger klimadebatten til daglig, men hun brukes fortsatt hyppig av ymse medier og flyves kloden rundt til intervjuer og konferanser, nettopp som et slags sannhetsvitne på at “vitenskapen er samstemt”. For liksom igjen å bekrefte at “debatten er over”.
De som følger litt bedre med bak kulissene har for lengst sett at debatten om klimavitenskapen aldri har vært så livlig som nå i 2012, og at det er den skeptiske siden som vinner terreng, både vitenskapelig og opinionsmessig. Ikke på grunn av propaganda fra amerikanske institutter, men fordi den faktiske usikkerheten i klimavitenskapen kommer bedre til syne for hver dag som går.
Før eller senere må også NRK ta dette innover seg, og realitetsbehandle spørsmålet, i stedet for å kjøre på en tjue år gammel formel, hvor klimaskepsis er synonymt med manglende kunnskaper og/eller politisk motivert manipulasjon.
Nå er det vel tvilsomt om noen hos NRK henger med lengre i denne eposten, men det måtte bare ut.
Vi håper på en en genuint sannhetssøkende reportasje neste gang NRK tar for seg klimavitenskap, og at en ikke spør motparten om hvem skeptikerne er, eller hva de mener, men at en spør skeptikerne selv om dette.
Om en vil vite hva f.eks Arbeiderpartiet er og hva de står for, så holder det kanskje ikke med kilder fra sentralstyret i Høyre?
Slikt blir det dårlige reportasjer av, som i dette tilfellet hos Ekko.
Mvh
Klimatilsynet
PS: jeg fant ikke link til Ekko på P2 den 21/2 på hjemmesidene til NRK, men om noen kan fiske det opp, så skal jeg legge ut link her.
OY, en lobbygruppe som driver lobbyvirksomhet!
The Heartland Institute fikk en telefon fra en person som utga seg for å være styremedlem av organisasjonen, og som ba om å få utlevert dokumentene fra styremøtet til en ny emailadresse.
Innringeren viste seg å være en svindler, som ville tilegne seg dokumentene for å sverte Instituttet.
Dokumentene han fikk utlevert svarte nok ikke helt til forventningene.
De inneholdt informasjon om at klimaskeptikere nærmest opererer uten pengemessige tilskudd. Noen tusener av dollar hit og dit.
Småpenger, med andre ord.
Anthony Watts, som driver verdens mest besøkte klimablogg med hittil over hundre millioner besøkende: www.wattsupwiththat.com innvilges noen titusener for et prosjekt som skal presentere klimavitenskap fra NOOA, et av verdens mest anerkjente forskningssentere på klimaforskning.
Det denne lekkasjen bringer til overflaten er følgende:
1. Klimaskeptikere driver sin virksomhet stort sett uten tilskudd fra noen som helst.
2. Heartland Institute er en lobbygruppe som fremmer sin agenda, som alle andre lobbygrupper.
3. Illusjonen om at klimaskeptikere er sponset med hundretalls millioner fra oljeselskaper og annen industri er brutt.
Big surprise!
Alle klimaskeptikere visste jo allerede at klimaskeptikere knapt har til salt i grøten, og at de fleste driver sin virksomhet på fritida uten et rødt øre i tilskudd.
(I likhet med Klimatilsynet)
Det som er mer interessant er hvordan dette mottas av media.
Den gangen Climategate ble kjent, gikk det ukesvis før mainstream media kjørte saken. De fleste ventet til etter at Klimatoppmøtet i København var over.
Mange forsikret seg grundig om at epostene var ekte før saken i det hele tatt ble omtalt.
Men i dette tilfellet ble saken publisert av The Guardian nærmest sekunder etter at den ble postet på TheSmogBlog, uten den minste undersøkelse, ikke engang en enkel telefon til de faktisk involverte partene.
The Guardian har telefonnummeret til f.eks. Anthony Watts, og kunne enkelt ringt opp for å høre hvordan han stiller seg til innholdet i dokumentene.
I stedet velger de å kjøre saken uten den aller minste undersøkelse, og med en skandaleoverskrift: ”Leak exposes how Heartland Institute works to undermine climate science”
Uten å ha sjekket en eneste kilde.
Hva består skandalen i?
En tenketank som bruker småpenger for å fremme sin sak, som alle andre tenketanker, bare mye, mye fattigere?
Dette er musepiss i havet.
Havnivået samarbeider fortsatt ikke
Nye tall for global havstigning har nettopp kommet fra University of Colorado:
University of Colorado - sea level rise 1992 - 2012
I følge University of Colorado sine målinger er det fortsatt ingen aksellerasjon når det gjelder globalt havnivå.
(University of Colorado er den desidert mest anerkjente internasjonale kilden når det gjelder målinger av globalt havnivå).
Vi ser heller en avtagende trend som er i ferd med å styrke seg.
Hvis teorien om den katastrofale menneskeskapte globale oppvarming var riktig, så burde vi strengt tatt sett en kraftig aksellerasjon i globalt havnivå etter over 200 år med menneskeskapt CO2 og påfølgende global oppvarming, med smelting av isbreer som resultat, osv.
For teorien er jo at aksellererende menneskeskapte utslipp av CO2 fører til aksellererende temperatur, som igjen medfører aksellererende smelting av is, som igjen fører til aksellererende stigning i globalt havnivå.
Men havet har steget med omkring 3 millimeter per år, som det har gjort siden forrige istid, og om en skal peke på noen trend, så er det at havstigningsraten ikke aksellererer, men avtar.
I følge havstigningsekstremisten Stefan Rahmstorf , som Norge, gjennom Cicero og Bjerknes baserer sine fremtidige havstigningsscenarier på, og som de har gitt råd til den norske regjering på grunnlag av, så skal havstigningen stige med opptil en meter for flere norske kystbyer de neste 90 år!
Men etter over 200 år med stadig økende menneskeskapte utslipp av Co2, stiger havet fortsatt med den samme rate som den har gjort de siste 1000 år, nemlig omkring 3 millimeter i året.
Om det finnes en klar sammenheng mellom Co2-temperatur-issmelting-havstigning, så burde den snart gjøre seg gjeldende!
Det er ingenting som tyder på at menneskelige aktiviteter har særlig innvirkning på havnivået!
La det nå synke inn.
